Lik dette:

I dag 27. juli forlot vi Guatemala, ganske nøyaktig én måned etter at vi kom. Fra starten av var hovedmålene med dette oppholdet følgende:

1) Å eksponere oss, og ikke minst guttene, for et helt annet og materielt sett et mye fattigere land enn Norge og Australia

2) Å lære så mye spansk som mulig.

Når vi nå oppsummerer oppholdet, er konklusjonen utvilsomt at begge hovedmål er innfridd. Vi har bokstavelig talt levd vegg i vegg med mayaindianerne i San Andres Semetabaj og fått uventet mye innblikk i hvordan livet kan arte seg dersom du er født geografisk og kulturelt sett svært langt fra en av Norges rikeste kommuner i et av verdens rikeste land.

Hver guatemalteker spiser mellom fem og ti maistortilla hver dag. Selv om det aldri ble vår favoritt, måtte vi selvfølgelig lære å lage dem!

Takket være Unn-Lisbet og barnehjemmet Casa Hogar Feliz som hun driver i San Andres, lærte vi også at livet for enkelte barn kan bli så tøft at de på eget initiativ ”rømmer” fra familien og til barnehjemmet.

Her gjøres det lekser på barnehjemmet.

Vi har også lært at det finnes en ”haug” spanske uregelrette verb som bøyes i et utall former. Når vi nå likevel klarer (etter mye hjerneaktivitet) å utrykke enkle setninger både i presens og preteritum(!) og forstår 80% av det som står i lokalavisa, sier vi oss godt fornøyd. Det må likevel innrømmes at det siste ikke er så imponerende, i og med at ordforrådet i nyhetsseksjonen stort sett er begrenset til overfall, drap, livløs, kuttet av, uten identifikasjon, ran, skutt, sykehus, machete og uoppklart.

Som dere vet fra det tidligere ”Les dette”-innlegget, har vi engasjert oss litt for å hjelpe familien Yac med hus slik at leveforholdene etter lokal målestokk blir akseptable for mor og de syv barna. Det er hyggelig å kunne fortelle at flere har meldt sin interesse for å bidra, og at snekkeren allerede er engasjert og har laget materialliste. Planen er ”platehus” med tre rom, kjøkken og forhåpentligvis ovn til matlaging.

Her er konstruktør og snekker Antonio!

Så snart alle pengene er tilgjengelige, vil byggearbeidet starte. Kommer det inn nok penger til prosjektet, vil vi også utstyre huset med betonggulv og vann fram til døra.

De siste tre dagene har vi også besøkt områdene rundt Tikal og lært om Mayaenes sivilisasjon og tempelbygging som startet i Tikal ca. 500 BC. Det er utrolig at et tilsynelatende primitivt folkeslag klarte å bygge denne samlingen med templer andre teknisk avanserte bygninger og klarte å gjøre svært kompliserte astronomiske beregninger. Alt for mer enn 2000 år siden.

I et forsøk på å maksimere utbyttet av oppholdet i Tikal, dro vi ungene ut av senga kl. 03.30 på natta for å se sola stå opp og lytte til jungelen som våkner til liv fra toppen av et tempel. Riktignok hørte vi brølapene, men noen sol så vi ikke pga øsende regn. Uflaks. Den største opplevelsen denne morgenen var kanskje varmende kaffe og te på hotellet etterpå …

Nå var det vår tur til å skaffe apene litt underholdning der de tittet ned på oss fra trærne rundt bassenget på hotellet.

Under oppholdet i Guatemala lot vi oss også fascinere av at et helt land synes å være preget av mistenksomhet og redsel for overfall. Rent konkret materialiserer dette seg for eksempel i at de fleste lastebiler har en passasjer hvis ansvar kun er å operere pumpehagla. Den lokale Coca Cola-bilen er intet unntak. I Guatemala City har selv de minste, lokale gatebutikkene som kun selger maistortilla til 50 øre stykket, solid heldekkende gitter som til enhver tid skjermer dem mot ran. Uvant og ikke spesielt sjarmerende.

Vi sitter nå på bussen til Belize og planlegger å tilbringe noen dager på den karibiske øya Caye Caulker før vi returnerer via Chetumal på Yacatanhalvøya tilbake til Mexico City.

-Geir