LES DETTE

Av ren nysgjerrighet oppsøkte vi i går familien som banket på døra vår tidligere i uka for å be om mat. Vi måtte dra et godt stykke utenfor landsbyen for å finne dem. Det ble en tøff opplevelse for liten og stor i familien Sæther.

Selv om vi har sett glimt på TV av liknende forhold, er det noe helt annet å stå inne på jordgulvet i bølgeblikkskuret sammen med mor og de syv barna. (Ja, prevensjon er relativt ukjente greier her). Vi blir fortalt at far drakk seg i hjel i mars, men det er like greit ettersom han uansett drakk opp alle pengene. ”Alle pengene” betyr de ca 300 kronene familien klarer å skrape sammen hver måned ved å samle tomme aluminiumsbokser på søppeldynga.

Elektrisitet eller vann har familien ikke, men de kan hente vann ca 1 km unna. De spanderer inntil ett stearinlys hver kveld som koster 80 øre for å lyse opp tilværelsen. Inne i skuret er det to ”senger” med hver sin hullete og skitne madrass. Her sover alle åtte. Utenfor er det et ”kjøkken”, dvs. et ildsted med et bord under hullete bølgeblikk.

Her er eldstemann på 14 år og nå far i huset, pluss lillebror:

Alle barna minus en som lå under et teppe og sov:

Mor og eldstemann:

“Kjøkkenet”:

Det som nærmest er uforståelig, men helt fantastisk, er at når man snakker med denne moren virker hun intelligent, optimistisk og med tro på framtiden. Like merkelig er det at barna smiler, og etter første øyekast virker like glade som andre barn til tross for tom mage, møkkete, hullete tøy og en framtid like lys som desembernatta i Hammerfest. Kanskje er det fordi søppeldynga nå er så rasfarlig at de blir nektet av politiet å gå på ”arbeid” i morgen?

På spørsmål om framtida har mor følgende drøm: Å flytte nærmere landsbyen (og søppeldynga) slik at familien får tilgang til vann og slipper å gå mange kilometer til skole og ”arbeid”. Hun mener hun kan få bytte dagens tomt mot en tomt nærmere byen mot et lite mellomlegg.

Vi synes dette høres fornuftig ut og at dette vil gi familien mulighet til å komme opp i en levestandard som er mer egnet for mennesker, ikke hunder.

Det er klart at med 300 kroner i månedlig inntekt er muligheten for å realisere dette målet lik null. Det koster tross alt den svimlende sum av ca 10.000 kroner å sette opp et egnet hus med tett tak, kjøkkenplass og soveplass til alle åtte …

Vi mener vi kan hjelpe familien med å realisere denne drømmen og et mer anstendig liv. Vi har derfor etablert vårt eget mål om å skrape sammen 10.000 kroner til bolig.

Vi planlegger å klare dette ved å tømme siste rest i reisekassa og ved bidrag fra familie og venner. Som lokal prosjektleder og rapporterer her i San Andres har vi Unn-Lisbet og hennes mann, Lorenzo. Snekkerjobben kan utføres av bror til Lorenzo.

Vi håper at noen av dere som leser dette ønsker å bidra litt sammen med oss i dette lille private og konkrete hjelpeprosjektet. Ta kontakt, enten som ”reply” her på bloggen, på tlf. +47 90674639, eller ved e-mail til geir.e.saether”at”gmail.com eller brittguro”at”hotmail.com

Vi lover tilbakemelding på prosjektet i form av spesifisert regnskap (med givernavn) over oversendte penger til byggeprosjektet og bilder av ferdig hus.

Tidsplanen for prosjektet avhenger av hvor raskt vi klarer å skrape sammen pengene, men forhåpentligvis kan byggestart skje i løpet av de neste fire månedene. Kanskje kan mor og de syv barna få verdens flotteste julegave i år, med din og vår hjelp.

Hilsen Britt Guro, Geir, Sindre, Eirik og Håkon